- 18
- Jan
Kosmologi av norrøn mytologi
In Norrøn kosmologi, alle vesener bor i Ni verdener som sentrerer rundt det kosmologiske treet Yggdrasil. Gudene bor i det himmelske riket Asgard mens menneskeheten bor Midgard, en region i sentrum av kosmos. Utenfor gudene, menneskeheten og jötnar, er disse ni verdenene bebodd av vesener, som f.eks. alver og dverger. Reiser mellom verdenene blir ofte fortalt i mytene, der gudene og andre vesener kan samhandle direkte med menneskeheten. Tallrike skapninger lever på Yggdrasil, for eksempel det fornærmende budekornet Ratatoskr og perching hauken Veðrfölnir. Selve treet har tre hovedrøtter, og ved bunnen av en av disse røttene bor en trio av norns, kvinnelige enheter assosiert med skjebnen. Elementer i kosmos er personifisert, slik som solen (salt, en gudinne), månen (Máni, en gud), og jorden (Jörð, en gudinne), så vel som tidsenheter, for eksempel dag (Dagr, en gud) og natt (Nótt, en jötunn). Etterlivet er en kompleks sak i norrøn mytologi. De døde kan gå til det skumle riket Hele-et rike styrt av et kvinnelig vesen av samme navn, kan ferges bort med Valkyries til Odins kamphall Valhalla, eller kan bli valgt av gudinnen Freyja å bo i hennes felt Folkvangr. Gudinnen Løp kan kreve de som dør på havet, og gudinnen Gefjon sies å bli fulgt av jomfruer ved deres død. Tekster viser også til reinkarnasjon. Selve tiden presenteres mellom syklisk og lineær, og noen forskere har hevdet det syklisk tid var det opprinnelige formatet for mytologien. Ulike former for en kosmologisk skapelse historien er gitt i islandske kilder, og referanser til en fremtidig ødeleggelse og gjenfødelse av verden—Ragnarok– er ofte nevnt i enkelte tekster
Menneskeheten
Med den utbredte utgivelsen av oversettelser av gammelnorske tekster som forteller mytologien til de nordgermanske folkene, spredte referanser til de norrøne gudene og heltene seg inn i europeisk litterær kultur, spesielt i Skandinavia, Tyskland og Storbritannia. I løpet av det senere 20-tallet ble referanser til norrøn mytologi vanlig i science fiction og fantasy litteratur, rollespill, og etter hvert andre kulturprodukter som tegneserier og Japansk animasjon. Spor av religionen finnes også i musikk og har sin egen sjanger, viking metall. Band som f.eks Amon Amarth, Bathory, Burzum og Månegarm har skrevet sanger om norrøn mytologi. Dette er utbredt i barnebokserien Magnus Chase av Rick Riordan.